Unni Askeland

Som ung var hun betatt av Edvard Munch. Senere i livet var hun en sentral del av kunstnermiljøet i New York med Bob Dylan i sentrum. Nå om dagen er hun en ordentlig bohemdronning som ikke er redd for å provosere. Vi snakker selvfølgelig om Unni Askeland, den ekstravagante norske kunstneren som er alt annet enn «vanlig». Unni Askeland vet hvordan man overrasker, hvordan man provoserer og tenker i nye baner. Dette er trolig en av de mest kreative kunstnerne i Norge for tiden, og hun er aldri redd for å si sin mening. Høyt.

Veien fremover

Unni Askeland startet sin utdanning ved Kunstskolen i Kabelvåg men gikk deretter over til Statens Kunstakademi, som så mange andre kjente kunstnere før henne. Allerede som tenåring visste hun at det var kunst som ville bli hennes fremtid. Hun brant for kunsten, men ikke på samme måte som andre jenter på hennes alder. Nei, Askeland var opptatt av det visuelle, av unike detaljer som skrer etter oppmerksomhet. Fra tidlig av var hun betatt av Munch, og fikk flere ganger høre at hennes kunstverk kom for nærme på Edvards egne fremstillinger av samfunnet. Etter hvert fant hun sin egen stil, og har fått stor oppmerksomhet fra norske medier grunnet en rekke provoserende utstillinger. Unni Askeland er trolig en av de mest kjente kunstnerne i Norge, med tanke på antallet mennesker uten noen særlig interesse for kunst som kjenner til henne. Hun er stadig å se i avisene, og hennes frekke utstillinger er lett gjenkjennelige. Hennes utstillinger har gått verden rundt, til forskjell fra andre, mer lokale artister. Amsterdam, New York, Gøteborg og overalt i Norge har man kunnet se hennes abstrakte kunstverk. Utstillingen «Munchadopsjoner» fikk spesielt mye oppmerksomhet i nyhetsavisene, der Askeland bearbeidet motiver fra den verdenskjente norske kunstneren.

En spennende person

Unni Askeland ser ting på sin egen måte. Hun tenker annerledes, og fokuserer på ting som andre mennesker overser. Hennes kunstverk har forskjellig stil, og det er nettopp hennes holdning til kunsten generelt som har gitt henne så mye oppmerksomhet. Askeland mener nemlig at kunst ikke må «overintellektualiseres», altså skal man ikke fordype seg for mye i seg selv og heller skape kunstverk som er både moro og provoserende. Hun mente fra tidlig av at norsk kunst er «gørr kjedelig», derfor valgte hun å følge sitt eget hjerte og skape det som senere ble omtalt som «revolusjonerende arbeid». Hennes ekspressive bildespråk, spesielt fokuset på konflikten mellom mann og kvinne, er et viktig tema i dagens verden. Utstillingen «Unnivers», der 20 såkalte inkprints ble vist frem sammen med en del verk fra Ari Behn, fikk blandet kritikk her i landet. Men er det ikke det kunst handler om? Skal ikke kunst få oss til å snakke, debattere, krangle? Etter hennes egne ord «iscenesetter hun livet sitt gjennom kunsten», og Askelands liv er alt annet enn kjedelig.

Galleri Trafo

Unni Askeland har vært innom Galleri Trafo flere ganger i løpet av hennes lange karriere, og etterlatt seg et like stort inntrykk hver eneste gang. Spesielt var det Casablanca-serien og utstillingen «A lot of water under the bridge» som skapte rystelser i miljøet. Folk kom ut av Galleri Trafo utrolig preget av de sterke bildene, og mediene var straks på plass. Til tross for all kritikk ble hele utstillingen solgt ut for over en million kroner totalt, og straks var Unni Askeland en internasjonal suksess. Altså har den norske kunstneren Trafo å takke for en del av sin karriere, derfor håper vi å se henne her i Asker igjen! Unni Askeland er en unik personlighet, en kvinnelig, norsk Andy Warhol som aldri har vært redd for å uttrykke seg. Askeland prøver seg stadig på nye prosjekter, og popkulturen hun fremmer gjenspeiler hennes egne syn på livet.